Til Leir 2 Gothebazaar

Koffertene hjemmefra var fullere enn noen gang med brukte barneklær . Noe kom godt med allerede ved første leirplass. Det er varmt her i dag og kanskje aldri skikkelig kald vinter heller her i lavlandet, men klærne er de takknemlige for. De varmeste hjemmestrikkede sokkene, luene og vottene venter vi med til vi kommer høyere opp.

Fint og lett å starte dagen med vandring på elvebankene langs Arun kohla (elv).

Lange hengebroer har vi blitt vant med fra tidligere trekkinger i Himalaya. Om det ikke er en elv, så er det helt sikkert juv og dype daler som skal krysses.

Irrgrønne risterasser står klare til innhøsting. Jeg har lest at det finnes ca. 20 arter ris. På verdensbasis regnes den som et av de viktigste kornslagene etter mais og hvete. Den er visstnok eneste hovednæringsmiddel for nesten 50 % av verdens befolkning. På noen asiatiske språk er ordet for «ris» og «mat» det samme.

Det viser seg at vi skal ha varm lunsj i det fri. Roshan har pakket ut både  utstyr og mat i en grushelling ved et overnattingssted som kaller seg hotell.

Et sagbruk langs stien.

Dagsetappen blir ganske lang uten bebyggelse før vi kommer til en gårdsplass vi får tillatelse til å okkupere. Til tross for 13 menn, de er ikke trygge på camping hvor som helst i bushen. Leir 2 etableres ved et tehus i Gothebazar. Damenes to telt kommer opp i rekordfart på en smal gresstripe inntil noe som kan kalles bilvei. Den opphører for øvrig her og den store trafikken er det ikke. Vi registrerer én bil i løpet av hele kvelden. Den viser seg å være «skolebussen». Sjåføren overnatter her før bilen skal fylles med skolebarn tidlig neste morgenen. Gledelig å høre at de går på skole.

 

Kjøkkenet pakkes ut under et uthustak.

Oppvasken foregår under husets utendørs kaldtvannskran som all annen oppvask og klesvask. Det er tross alt et privilegium å ha innlagt vann på gårdsplassen.